If I jump high enough, one day I won't come down

Jeg har vondt i hele høyre arm etter tre dager med mye skriving onsdag, torsdag, fredag. Jeg smører meg med Aloe Rub og gjenner en brennede følelse i hele armen, og en sterk lukt fyller nesen. Jeg burde lese spansk, snakke spansk, tenke spansk. Men kanskje best biologi akkurat nå, men det er så kjedelig, for jeg har lest det tusen ganger før. Jeg tror det går bra, jeg klarer meg nok. Og på torsdag er jeg ferdig med IB, og jeg har ferie helt til oktober. Før jeg vet ordet av det drar jeg til Australia, og jeg gleder meg sånn! 

Jeg ville egentlig bare linke dere til en ny tumblr jeg har laget. Flinke Marc Johns inspirerte meg til å "run amok", til å ikke kreve så mye av meg selv, så jeg har laget en tumblr der jeg planlegger å dele litt forskjellige tekster og bilder. Det skal bare være mine ting der, på en måte en elektronisk, kreativ oppslagstavle. I tillegg skal jeg bli litt mer internasjonal, fordi jeg flytter til england om et halvt år. Her er en link, hvis noen av dere vil se. (det er ikke noe nytt der akkurat nå, så dere trofaste lesere har nok sett alt fra før). Og her er Marc Johns' kloke ord:

Jeg tar en liten pause fra å lese om den spanske borgerkrigen, for å dele et viktig budskap til mine få (men herlige) lesere. 25. april er verdens malariadag. Hvert år dør 660 000 barn, spesielt i Afrika, av malaria. Det som er så hjerteskjærende med dette tallet, er at malaria er så enkelt å forhindre. På Plan Norge kan man kjøpe et myggnett for bare 50 kroner! Her i Norge går 50 kroner med på lunsj eller parkering, men for afrikas befolkning, og et par andre steder i verden, så er 50 kroner prisen noen har betalt for å redde livet til en datter, en bror, en venn. Hvis hele norge smørte matpakke en dag, eller syklet til jobben, og brukte 50 kroner på et myggnett, tenk hvor mange barn vi kunne reddet?

Spre budskapet, kjøp et mygnett, redd liv.

660 000 barn.

Trykk her for å komme til Plan-Norges sider, og bestill et digitalt gavekort på et myggnett

Jeg tror at å være et menneske på mange måter er veldig ensomt. Selv om man har venner og familie rundt seg hele tiden, så kan alt ligge på overflaten. "And all the while I feel like I'm standing in the middle of a crowded room, screaming at the top of my lungs, and no one even looks up."  For å knytte et sterkere bånd rundt vennskapet, så må man våge å gi av seg selv. Hele tiden gi mer, men det er så skummelt å være sårbar. Men når du kler deg naken, det er da du er deg selv, akkurat slik du er. Kanskje er det da du kan begynne å bygge seg selv opp igjen. Være sterk og sårbar, hele tiden sårbar, hele tiden deg selv. Men hva vet vel jeg? 

(Eksamensperioden min starter om fire uker (husk og pust!) og jeg har aldri før innsett hvor lite tid fire uker er. Jeg skal brette opp ermene og lese fra morgen til kveld, og natt til 16 mai skal jeg la framtiden hvile i fire måneder mens jeg nyter sommer, australia og absolutt ingen akademiske forpliktelser. Bloggen går i eksamensdvale, gå ut, nyt solen, spis is og jordbær. Ta bilder av himmelen (og send meg på snapchat: supershinney, jeg skal sitte inne til eksamen er over) og rull ned bilrutene.) 

Ses i MAI

(Sandefjordrommet mitt har store vinduer og det er alltid så pen himmel. Har tusenvis av disse bildene på telefonen!)

I?m afraid of
a lot of things,
but mostly,
most sincerely,
I am afraid of
being completely
unraveled by you,
and you finding nothing
you want in here.

(Unknown)

Fredag morgen for to uker siden stod jeg på dekk på Bastøfossen på vei over til Moss for å fly til England. Denne nydelige soloppgangen tok pusten fra meg.

Jeg tar en liten pustepause. Jeg føler at dagene mine komprimeres rundt alt som skal gjøres, men likevel står jeg opp hver dag og tenker "hva gjorde jeg i går?". Det er 2 måneder og 2 dager til jeg er ferdig på skolen. 16. Mai er min siste eksamen, så er det en sommer med mange muligheter før jeg pakker kofferten(e) og reiser til vakre Lancaster for å studere engelsk litteratur, kreativ skriving og kanskje film studier? Jeg kjenner tyngden av skolearbeidet på skuldrene mine, mest av alt det jeg ikke gjør. Jeg har tid, jeg kan utsette, og hver helg tar jeg meg selv hardt i nakken og tenker at dette kan ikke fortsette. Jeg kan ikke skyve arbeidet mitt foran meg, jeg kan ikke rømme inn i serier eller bøker akkurat nå. Tiden er inne for å finne konsentrasjonen min. 

To ganske bra ting som har skjedd i det siste:

1. Jeg var i England forrige helg og besøkte Lancaster University, hvor jeg antagelig skal studere neste år. De roste seg selv opp i skyene, og hadde minst 20 statestikker som viste annerkjennelse og kvalitet. Jeg gleder meg. (selv om campus var kjedelige murbygg. Ingen kirker, ingen slott) I Morecambe, en sjarmerende by ved kysten i Lancashire, fant vi den mest fantastiske butikken jeg i mitt liv har sett. Det var hylle på hylle med engleske bruktbøker for 2£. Bøkene var klemt sammen for å lage plass, og det var stablet tårn langs gulvet. 

2. Jeg og Marthe har prøvd Bikram Yoga. 90 minutter i 40 grader og 60% luftfuktighet er absolutt så slitsomt ut som det virker. Hodet mitt suser enda pga. vannmangel, men jeg føler meg sprek og ren. 

(jeg skal bli flink igjen snart, til å skrive og til å fotografere mer. jeg håper dere har litt tålmodighet, for jeg har tenkt å bli flink igjen)

Det er nok flere som har hørt om Imagine Dragons, et herlig indie rock-band fra mulighetenes land. Etter å ha hørt gjennom albumet Night vision en gang var det ikke tvil om at jeg hadde oppdaget en av mine store kjærligheter. Lytt til teksten, dans for deg selv, nyt.

Vi har en herlig utsikt over den nydelige Gaustatoppen fra hytta vår. Jeg blir like bergtatt hver gang jeg ser den tårne fram bak skyene.

(dette er den om mulig enda vakrere utsikten øverst fra toppen)