If you helped me carry the load

Etter å ha brukt over et år på å sloss mot makten hans er det bare et spørsmål hun har igjen å spørre. Vet han det? Vet han at hun har falt hodestups gang på gang? Vet han at hun har pakket inn hjertet i en rustning for å beskytte det mot amors piler, og at hver gang hun er sterk nok til å ta den av stikker han ut en uvitende fot og hun snubler for hans føtter på ny? Det er håpløst å nekte for noe av det. Når han smiler finnes det ingenting vakrere og når han snakker er ingen musikk mer vidunderlig og når blikket hans glir uanfektet over henne er det ingenting som som stikker like dypt. Hun klamrer seg til klemmene hans, for når han en sjelden gang legger armene rundt henne og trekker henne inn i sin varme, da tenker hun at for dette øyeblikket er det kanskje verdt det. Vet han det? Kan han vite hvordan hun danser etter hans fløyte, og likevel tro at han ikke er bra nok? Hele verden ligger nok side om side med henne for hans føtter.

Johanne

22.06.2012 kl.20:53

Du skriv så vakkert og skjørt og ah <3 Du er heilt fantastisk flink! Dette kunne vore meg når eg var nyforelska.

Marianne

22.06.2012 kl.20:58

Åh, hvor vakkert!

carolinevagle

02.07.2012 kl.00:03

Du skriver så jeg får gåsehud på armene og tårer i øyekroken, Sunniva.

Skriv en ny kommentar

Sunniva, 19. Studerer litteratur og kreativ skriving i England. Drikker te og drømmer.

  • Instagram

  • Flickr

    Created with flickr badge.

  • hits