I'm so sick of watching all of time pass by as I go nowhere

Mens han ventet surret tankene om henne, bare henne. Det gjorde ham gal, for det hjalp ikke å spekulere. Han måtte se henne, snakke med henne, la øyeblikket vise ham hva han trengte å vite. Han fulgte bare de samme blindveiene, og det gjorde ham ikke noe godt. Han kikket ned på det ubevegelige armbåndsuret sitt og undret på hvor lenge han hadde ventet. Klokken hans hadde vært i ustand siden han hadde falt ut av båten forrige helg, men han fikk seg ikke til å ta den av. Håndleddet hans føltes så lett og nakent uten. Han kunne se duggdråpene etter saltvannet under glasset. Han hadde ikke spurt noen om hva tiden var, for han fryktet at hun var så forsinket nå at det var utenkelig at hun ville dukke opp i det heletatt. Han hadde drukket to kopper kaffe og koffeinen hadde gjort ham rastløs. Under bordet hoppet foten hans opp og ned mens han stirret på menneskene som paserte forbi på gaten. Hun var ikke å se. For å få tiden til å gå diktet han opp forskjellige senarioer hvor hun kom hastende inn døren, svært opprørt, og beklaget i det uendelige for forsinkelsen. Hun kunne ikke tro at han var der enda, og hun hadde vært så redd for at hadde dratt for det var så mye hun måtte si til ham. Hun var glad for å se ham, og smilet han hadde savnet forlot ikke det vakre ansiktet mens hun bestilte en latte og ga ham et ømt blikk. "Excuse me, sir?" Det var den pene servitrisen som brøt inn i dagdrømmene. Hun hadde ryddet de tomme kaffekoppene hans på et brett hun holdt i hånden, og hun hadde en vaskeklut i den andre. Hun smilte sørgmodig til ham. "I'm afraid I'm going to have to ask you to leave now. We are closing up."

Untitled

Stikkord:

Johanne

27.08.2012 kl.14:13

Du kan trylle med ord.

Skriv en ny kommentar

Sunniva, 19. Studerer litteratur og kreativ skriving i England. Drikker te og drømmer.

  • Instagram

  • Flickr

    Created with flickr badge.

  • hits