Tanker om nå og om tiden som kommer

I dag har vært en slik dag jeg kanskje kan tenke tilbake på og si: her startet det, eller her gikk alt galt. Livet er fult av disse øyeblikkene, og dette har jeg forberedt meg på (mentalt) i to år. Jeg sovnet sent i natt, og idet jeg slo øynene opp og satte føttene på gulvet ble jeg innhyllet av den ekle følelsen når du står ovenfor noe viktig, men som du ikke er klar for å møte. Det er snakk om noe såpass banalt som en presentasjon, men det står for meg som et avgjørende punkt i min studieforberedende utdanning. Jeg (overdramatiserende, sant nok) visste at det jeg sa foran videokameraet i dag, det kunne forandre livet mitt.

Men så står du der, tørr i munnen og tom i hodet. Ord sitter fast i magen og tankene faller som dominobrikker. Ingenting gir mening. Ikke de oppmuntrende smilene fra publikum, ikke de fire stikkordene som lyser på lerretet bak deg, og du tenker febrilsk at dette kan du jo, du vet det, du husker det. Alt står stille. Pust dypt, start på nytt. Selvfølgelig henter du deg inn, og det går helt bra, men du satt deg selv i ubalanse og hjertet dunker fort hele tiden, og hvis du ser deg tilbake nå, så vet du at du kunne gjort det bedre. Du hadde planlagt det bedre. 

 
(Har ingen relevante bilder, beklager.)

Det startet her, her gikk alt galt. I dag kan jeg ha mistet det poenget som skulle til for at jeg ble akseptert på det universitetet jeg helst ville gå. Tenk hvor mye det forandrer livet? Det ene poenget kan bestemme hele min framtid. Hva jeg lærer, hvilke mennesker jeg møter, hva jeg vokser til å bli og hvem jeg forelsker meg i. Jeg ser to forskjellige liv, og i begge er jeg lykkelig. Men i det ene har jeg det bedre. I det ene passer jeg bedre inn. Livet er fult av avgjørende øyeblikk, og jeg kan ikke unngå å tenke at i dag var et av dem.

(Tillegg: Dere som ikke kjenner meg, bør vite at jeg er svært opptatt av å gjøre det bra på skolen. Jeg satser, og det er viktig for meg å lykkes. Det grenser iblant mot det ekstreme.)

Stikkord:

Johanne

21.09.2012 kl.13:26

Eg var veldig opptatt av å gjere det bra på skulen før. Så eg kjenner den kjensla. Av ein eller annan merkeleg grunn har eg vokst av meg skuleflink-trangen, om det er fordi eg no går på vidare utdanning eller fordi eg har oppdaga viktigare ting eller noko heilt anna veit eg ikkje. Men ting ordnar seg, i know it will.

Skriv en ny kommentar

Sunniva, 19. Studerer litteratur og kreativ skriving i England. Drikker te og drømmer.

  • Instagram

  • Flickr

    Created with flickr badge.

  • hits