But I never learned enough to listen to the voice that told me always love

Du sier at du ikke bryr deg lenger, og forsøker deg på et nonchalant trekk med skuldrene. Vet du ikke at jeg ser rett gjennom deg? At det blikket du gir meg avslører all din sårbarhet. Jeg vil legge armene mine om deg og trekke deg inn en en klem som vil få deg til å forstå alle de tingene jeg ikke sier høyt. For jeg tror ikke du ser det selv, hvor bra du er og hvor godt det er å vite at vi to har hverandre. Men jeg gjør ikke det, for mellom oss har det alltid bare vært ord. Ord og blikk. Jeg stryker håndflaten over skjørtet mitt og glatte ut rynkene, så møter jeg blikket ditt og sier at jeg ser at du fortsatt bryr deg, og at jeg godt skjønner at du gjør det. For du er god slik, sier jeg, du bryr deg om andre. Det er viktig, og selv om det vil få deg såret iblant, vil det også hjelpe deg på beina igjen. Jeg sier at det er så mange som setter pris på deg, nettopp fordi du er slik du er. Du smiler og jeg vet at det kommer til å gå slik jeg sa. Du kommer til å glemme henne, du kommer til å smile og le, og neste gang dere møtes vil du gi henne en klem og spørre hvordan hun har det, går det bra og hvordan står det til med familien din? For du er fin sånn.

Untitled

Stikkord:

Johanne

25.09.2012 kl.12:16

Du har ikkje vurdert å gi ut bok? Orda dine hadde vore nydelege på papir.

Skriv en ny kommentar

Sunniva, 19. Studerer litteratur og kreativ skriving i England. Drikker te og drømmer.

  • Instagram

  • Flickr

    Created with flickr badge.

  • hits