Honey I'm a shipwreck

Jeg vet ikke om det er tillitten vi delte som stadig fører meg tilbake til deg, eller om det er deg. Kanskje det er begge, antagelig er det begge. Gang på gang. Jeg tenker alltid at nå er det bra igjen, nå er vi ok. Bedre enn ok! Jeg skyver veggen vi har bygget opp tilside, og slipper deg inn igjen. Hver gang. Hver gang strekker du hånden ut, stryker meg over kinnet og smiler det smilet jeg elsket. Det stikker godt i hjertet da, for vi er ok. Bedre enn ok. Jeg setter meg ned, med bena i kryss, og jeg vrenger hjertet mitt for deg. Du slipper aldri hånden min før jeg har ryddet opp alt rotet i hodet mitt. Når stemmen min svinner hen, da slipper du. Du snur ryggen til meg, lever videre. Jeg kan se deg der, men du ser ikke meg. Helt til det blir mørkt ute venter jeg, og etter det venter jeg enda litt lenger. Så gir jeg opp, skyer rolig veggen tilbake på plass, mister deg av synet. Hver gang drar jeg veggen tilbake på plass. Hver gang lover jeg meg selv at jeg skal stoppe å vandre i sirkler, alltid ender jeg opp her. Det er en runddans. Hver gang viser jeg min svakhet for deg. Er det tillitten vi delte, eller er det deg?

*

Stikkord:

Skriv en ny kommentar

Sunniva, 19. Studerer litteratur og kreativ skriving i England. Drikker te og drømmer.

  • Instagram

  • Flickr

    Created with flickr badge.

  • hits