Shoot me down

Nervøs ja, men mest nysgjerrig. Spent på en litt skummel måte, men også litt bra. "Kan jeg snakke med deg privat?" Jeg var definitivt ikke forberedt. Jeg mistet minst 20cm under blikket du ga meg, og når du strøk hånden gjennom håret slik; pust inn og hopp i det. Og det gjorde du, rett på sak. Kaboom. En rakett av noe rødt og varmt i brystet, som eksploderte som fyrverkeri, bare med negativt lys. Spredte seg i hele kroppen, en ekkel rytme gjennom årene mine, i ørene mine. Skutt i hjertet, i tilfredsheten og jeg er sikker på at selvtillitten min døde. Alle smilene du har gitt meg, hver gang du slo armen rundt meg fordi delt varme er dobbel varme i denne nordlige vinden, og hvert eneste hallo/god morgen fosser ut av meg og lager blodige flekker på det blå teppet. Jeg så rett på deg, sa ok, greit, hva skulle jeg si liksom? Lurer på om du så det på meg, at jeg punkterte. Du så hvertfall uberørt ut, faen ta deg.

Caroline Vagle

08.11.2013 kl.11:59

Hvis jeg tenker på samme sak som du har skrevet om her, så er det en utrolig god beskrivelse. Det er det egentlig uansett, fordi det er akkurat sånn det føles når noe sånt blir sagt. Jeg heier på deg Sunni!

Jenni

21.11.2013 kl.13:21

Åh dette var bra skrevet.

Skriv en ny kommentar

Sunniva, 19. Studerer litteratur og kreativ skriving i England. Drikker te og drømmer.

  • Instagram

  • Flickr

    Created with flickr badge.

  • hits